Klausuler om "gjeldende lov" og "kompetent jurisdiksjon" i internasjonale salgskontrakter
I internasjonale handelskontrakter befinner avtalepartene seg i land med ulike jurisdiksjoner og rettssystemer. Ved en eventuell tvist mellom partene oppstår derfor spørsmålet: Hvor skal jeg henvende meg for å løse tvisten? Og hvilket rettssystem skal brukes når saken skal avgjøres?
Disse spørsmålene kan reguleres i kontrakten mellom partene. Med andre ord kan partene i en kommersiell avtale på forhånd bestemme hvor tvisten skal avgjøres og hvilken lov som skal gjelde.
Og det har noen negative konsekvenser hvis du ikke gjør det....
Det brukes tid og penger på;
- Finn den rette domstolen,
- At en dommer avgjør hva som er gjeldende rett (basert på de involverte partene og omstendighetene i saken)
Og i mangel av lovvalg og kompetent jurisdiksjon er det kanskje ikke mulig å avgjøre på forhånd om du i det hele tatt har en sak og har mulighet til å vinne i retten. Det er mye lettere å handle raskt og riktig når du kjenner forutsetningene.
Det er viktig å huske på når du velger "gjeldende lov".
Hvilket lands lov ivaretar dine interesser best?
Ens egen lov er selvsagt ofte å foretrekke, siden man kjenner den.
Det kan være lurt å få juridisk bistand til å se på mulige konsekvenser av kontrakten hvis du velger å bruke et annet lands lov.
Vær oppmerksom på dette når du velger jurisdiksjon.
Hvor befinner motpartens eiendeler seg hvis en dom må fullbyrdes? OG kan en dom fra den valgte jurisdiksjonen brukes i fullbyrdelsesprosessen i det landet der eiendelene befinner seg?
Innebærer en rettsprosess i et annet land konsekvenser og ekstra kostnader?
Som et alternativ til å avgjøre tvisten i en nasjonal domstol, står partene fritt til å velge voldgift.
Fordelene er en rask og konfidensiell prosess som kan skreddersys til partenes interesser. Ulempen er de høye kostnadene ved voldgift.
