Inkasso i Indonesia

Vårt inkassobyrå i Indonesia vil iverksette inkasso direkte på stedet:

Vi er glade for å kunngjøre Upper Class Collections som vårt inkassobyrå i Indonesia. De vil umiddelbart starte inkassohandlinger i Indonesia når du starter en sak.

Inkassoprosessen i Indonesia.

Inkassoprosessen i Indonesia består av:

Utenrettslig inkasso: der et inkassobyrå prøver å sikre at den indonesiske skyldneren betaler gjelden sin, uten at kreditor må ta saken til retten.

Rettslig inkasso: der du må gå til retten for å få betalt for kravet ditt. Først ved å saksøke skyldneren i en sivil rettssak. Noen ganger kan det også være nødvendig å søke om tvangsfullbyrdelse når en dom er oppnådd, men den indonesiske skyldneren fortsetter å ikke betale. Insolvensbehandling kan også være aktuelt hvis skyldneren er insolvent og ikke har penger til å betale gjelden sin.

Utenrettslig inkasso i Indonesia.

Inkassoprosessen i Indonesia starter med tiltak uten at domstoler eller andre rettsinstanser er involvert.

Et inkassobyrå prøver å få den indonesiske skyldneren til å betale gjelden ved å legge press på skyldneren gjennom overtalelse og forhandlinger.

Inkassobyråene har spesialisert seg på strukturer, fremgangsmåter og retorikk for å få skyldnere til å betale på dette stadiet.

Grunnen til at et lokalt indonesisk inkassobyrå er så vellykket i den utenrettslige inndrivingsfasen, er at det først gjør det klart for skyldneren at hvis han fortsetter å unnlate å betale gjelden, kan saken bli tatt videre til retten. Denne “trusselen” biter mye bedre når den kommer fra en inkassator i samme land som deg. Du vet at det ikke er et så stort skritt.

I tillegg er et lokalt inkassobyrå i Indonesia spesialisert på forholdene der. Fra språk til relevante lover til forretningsklimaet mellom selskaper.

Kontakt og overtalelse skjer vanligvis gjennom f.eks. kravbrev, telefonsamtaler, e-post osv.

Rettslig inkasso i Indonesia.

Indonesias rettssystem.

Indonesia er en republikk med presidentstyre. Lovgivningen er basert på et sivilrettslig system, blandet med lokal sedvanerett og romersk nederlandsk rett.

Før den nederlandske tilstedeværelsen og koloniseringen begynte på 1500-tallet, styrte de innfødte kongedømmene uavhengig med sine egne sedvaneregler, kjent som adat (uskrevne, tradisjonelle regler som til en viss grad fortsatt følges i det indonesiske samfunnet). Adat-lovene ble også påvirket av utenlandsk innflytelse fra India, Kina og Midtøsten.

Sharia har også innvirkning på rettskulturen i Indonesia. Befolkningen i Aceh på Sumatra følger for eksempel sin egen sharialov.

Etter uavhengigheten i 1945 begynte Indonesia å utvikle sin egen moderne indonesiske lov ved å endre eksisterende regler. De tre komponentene adat, eller sedvanerett, nederlandsk-romersk rett og moderne indonesisk rett eksisterer parallelt i Indonesias nåværende lovgivning.

Domstolenes struktur.

Det sivile rettssystemet i Indonesia er delt inn i tre nivåer (dvs. domstolene som behandler saker mellom private personer).

1. Distriktsdomstol: det er én domstol i hvert regionale område.
2. “High Court” eller “Court of Appeal” i hvert provinsområde: anker fra distriktsdomstolen behandles av “High Court”. Det finnes én i hver provins og for hvert spesialområde.
3. Høyesterett. Siste ankeinstans for sivile saker (hvis anketillatelse innvilges).

Det finnes spesialiserte domstoler for visse juridiske spørsmål som behandles i første instans. F.eks. menneskerettighetsdomstolen, korrupsjonsdomstolen, fiskeridomstolen osv. Det finnes en spesiell handelsdomstol, men den behandler for tiden bare saker som gjelder enten konkurs eller tvister om immaterielle rettigheter.

Så hvilken domstol tar du din indonesiske inkassosak til?

De alminnelige distriktsdomstolene har opprinnelig jurisdiksjon til å behandle saker i byen og regionen. Sivile krav inngis til førsteinstansdomstolen i den alminnelige domstolens jurisdiksjon, dvs. der skyldneren er bosatt.

Rettsprosessen.

Før et søksmål sendes til retten, må en kreditor sende et varselbrev til saksøkte med krav om erstatning for kontraktsbrudd (denne plikten gjelder bare kontraktsrettslige krav).

Etter at en innkalling er inngitt til retten, sendes et innkallingsbrev til saksøkte minst tre dager før det første rettsmøtet. Hvis saksøkte ikke møter til det planlagte første rettsmøtet, vil han bli innkalt til et nytt rettsmøte og om nødvendig til et tredje rettsmøte.

Hvis saksøkte ikke møter til det tredje rettsmøtet, er det opp til retten å avgjøre om det skal avsies en uteblivelsesdom.

I det første rettsmøtet vil panelet pålegge partene å henvise saken til mekling for å komme frem til en minnelig løsning. Partene vil da ha ca. 40 virkedager på seg til å mekle med hverandre og forsøke å komme fram til et forlik. Hvis partene blir enige, utsteder retten et forliksdokument, som har samme virkning som en endelig og bindende rettsavgjørelse. Hvis meklingen ikke fører frem, innledes en ordinær rettssak.

Førsteinstansdomstolens avgjørelse kan ankes til lagmannsretten, og ytterligere anker kan fremmes til høyesterett gjennom kassasjonsdomstolen. Spesiell anke til høyesterett er mulig under svært begrensede omstendigheter.

Kostnader ved å gå til retten.

For å bringe en sak inn for en indonesisk domstol må saksøkeren betale et forskuddsgebyr til domstolen. Rettsgebyret innkreves i samsvar med gjeldende lover og offentlige forskrifter. Den parten som taper tvisten i retten, er vanligvis den som må betale saksomkostningene.

Foreldelsesfrister.

Den indonesiske sivilloven fastsetter at en søksmålsrett foreldes etter 30 år. Hvordan fristene beregnes, avgjøres fra sak til sak. En part må aktivt inngi en begjæring om avvisning basert på tidsfristen for at domstolen skal vurdere den.

Alternativ tvisteløsning.

I Indonesia er voldgift og mekling de vanligste formene for alternativ tvisteløsning. I noen saker er alternativ tvisteløsning blitt obligatorisk, f.eks. i sivile saker i første instans (som nevnt ovenfor).

Fullbyrdelse av en dom i Indonesia.

En rettsavgjørelse kan bare håndheves når den er endelig og bindende. Saksøkeren må først sende inn en begjæring om tvangsfullbyrdelse til distriktsdomstolen som har territoriell jurisdiksjon over den tapende partens eiendeler. Retten vil deretter pålegge den tapende parten å etterkomme rettskjennelsen innen åtte dager. Hvis den tapende parten ikke etterkommer pålegget innen denne fristen, kan søkeren begjære utlegg, og den tapende partens eiendeler vil bli solgt på offentlig auksjon. Begjæringen om tvangsfullbyrdelse må tydelig angi hvilke eiendeler som skal inndras og hvor de befinner seg, ellers vil retten ikke kunne finne eller beslaglegge dem.