Inkasso i Europa

Våre europeiske inkassobyråer og advokatfirmaer.

Ulike land har ulik praksis med hensyn til om det er inkassobyråer eller advokatfirmaer som er ansvarlige for å inndrive forfalte fakturaer i det aktuelle europeiske landet.

Vi sørger alltid for å maksimere sjansene dine for å få betalt ved å bruke den mest hensiktsmessige i hvert land.

Vi har valgt våre inkassopartnere over hele Europa basert på at de er inkassobyråer eller advokatfirmaer med gode resultater, og at tidligere kunder er fornøyde med arbeidet deres.

De har selvfølgelig alle tillatelser fra sitt lands myndigheter til å drive inkassovirksomhet i sitt land.

Vi overvåker kvaliteten på arbeidet til våre inkassobyråer og advokatfirmaer, slik at de konsekvent leverer gode resultater for kundene.

 

Risikofri europeisk inkasso. Du betaler bare hvis vi oppnår resultater.

Prisen er fast og transparent uansett hvor i Europa du trenger inkasso.

Du betaler bare når pengene faktisk inndrives. En provisjon på 9,5 % av beløpet som inndrives av vårt inkassobyrå eller advokatfirma.

Det betyr at du får tilbake 90,5 % av det inndrevne beløpet.

Vår modell betyr at vi har samme insentiv som deg til å sikre at gjelden din faktisk blir inndrevet.

Derfor vil våre samarbeidspartnere gjøre alt som står i deres makt for å sikre at du får pengene dine tilbake.

Om inkasso i Europa.

Europa består av mange forskjellige land med ulike rettssystemer, språk og kulturer. Fra Øst-Europa til alle landene i Den europeiske union.

Det er dette som gjør europeisk inkasso så komplisert og vanskelig.

Som kreditor må du forholde deg til at ulike regler, skikker og praksiser gjelder for ulike skyldnere.

 

Hva mener vi med inkasso i Europa?

Det handler om inndriving av ubetalte fakturaer fra skyldnere i europeiske land.

Vi fokuserer hovedsakelig på situasjoner der kreditor befinner seg i et annet land enn debitor. Det vil si grenseoverskridende europeisk inkasso.

Med denne definisjonen kan inkassoprosessen sies å være ganske kompleks med mange forskjellige trinn.

Fra den forutgående fasen der man forsøker å inndrive gjelden gjennom kontakt med skyldneren, til den rettslige fasen der en kreditor må ta rettslige skritt og noen ganger til og med må søke om tvangsfullbyrdelse av et krav. I tillegg kan det være aktuelt med insolvensbehandling dersom skyldneren er permanent insolvent.

 

Finnes det noen felles lover og regler for inndriving av gjeld i Europa?

I utgangspunktet er det et lands egen nasjonale lovgivning som avgjør hvordan et krav kan inndrives.

Kort sagt, hvis du vil inndrive en ubetalt faktura fra en fransk skyldner, er det franske regler som gjelder. Dette gjelder i alle faser av inkassoprosessen i Europa.

Følgelig er lovene og reglene svært forskjellige fra land til land. Det er på grunn av dette at nasjonal ekspertise i landet der skyldneren befinner seg, er nødvendig for effektiv inkasso i Europa.

Det bør likevel nevnes at det er iverksatt tiltak, særlig på EU-nivå, for å legge til rette for grenseoverskridende inkasso i Europa. En kort gjennomgang av disse initiativene vil bli presentert nedenfor i hvert relevante avsnitt.

 

Den “minnelige” inkassofasen i Europa.

Det første trinnet i den europeiske inkassoprosessen er den “minnelige” fasen.

Dette betyr at inkassator, uten å gå til rettslige skritt, forsøker å få skyldneren til å betale gjelden sin. De oppnår dette gjennom inkassokrav, telefonsamtaler, trusler om rettslige skritt osv.

Denne innkrevingsfasen ser litt forskjellig ut fra land til land, og også mellom ulike inkassobyråer og advokatfirmaer. Det finnes nasjonale lover og regler i hvert enkelt europeisk land for hvordan man skal oppføre seg når man inndriver fakturaer fra skyldnere i det aktuelle landet. Dette kan for eksempel gjelde hvordan og når man skal kontakte skyldnere. I tillegg har hvert inkassobyrå og advokatfirma utviklet ulike prosedyrer for å effektivisere inkassovirksomheten.

I tillegg kreves det i nesten alle europeiske land autorisasjon for å drive inkassovirksomhet overfor skyldnere i landet.

Vårt tips er å bruke en inkassator (inkassobyrå eller advokatfirma) i samme land som skyldneren din!

Det er to grunner til det.

1 – Inkassobyråer trenger nasjonal autorisasjon (i skyldnerens land) for å drive inkassovirksomhet.

2 – Hvert land har forskjeller i lovgivning, forretningspraksis, kultur, språk osv.

 

Rettslig inkasso i Europa.

Skulle det skje at skyldneren ikke betaler i denne første inndrivingsfasen, kan det være på tide å trappe opp inndrivingstiltakene i Europa ved å ta rettslige skritt.

Kort fortalt betyr rettslig inkasso at du saksøker noen for retten. En kreditor tar rettslige skritt for å få rettslig anerkjennelse for at gjelden faktisk eksisterer. Dette er en forutsetning for tvangsfullbyrdelse mot skyldneren senere i prosessen.

Som nevnt tidligere har hvert land ulike regler og prosesser for å saksøke en motpart i en sivil sak.

Å gå i detalj om prosessreglene i alle disse landene er for omfattende for denne presentasjonen (og utenfor min kompetanse). I stedet tenkte vi å gå gjennom fellestrekkene og de spesifikke utfordringene ved å befinne seg i ulike land.

I hvilket land saksøker du skyldneren?

Det første spørsmålet som melder seg: i hvilket land saksøker du kunden din?

Svaret på dette er ikke helt enkelt eller åpenbart.

I tekniske termer er dette et spørsmål om “hvilket land og hvilken domstol som har jurisdiksjon til å avgjøre en bestemt sak”.

For å komplisere saken ytterligere har landene også ulike regler for å avgjøre hvem som har jurisdiksjon i en sak.

Men veldig forenklet kan vi si det slik;

1. De fleste lands lover respekterer valgene som to selskaper gjør med hverandre i en avtale om jurisdiksjon. To selskaper kan med andre ord avtale med hverandre hvilket lands domstol som skal ha jurisdiksjon.

2. Hvis det ikke er skrevet noen vernetingsklausul, er hovedregelen at du skal saksøke motparten i det landet der motparten er hjemmehørende eller har sitt sete. Som i all annen lovgivning finnes det som vanlig unntak fra denne hovedregelen. Men dette er utgangspunktet.

(Spesifikke regler er fastsatt i EU-forordninger (Brussel 1-forordningen) og gjelder dermed som lov i EUs medlemsstater. De samme reglene om jurisdiksjon gjelder derfor for alle EUs medlemsstater. De samme reglene gjelder i prinsippet for Norge, Sveits og Island i henhold til Luganokonvensjonen).

Hvilket lands lov gjelder for tvisten?

Et annet spørsmål som dukker opp når du har funnet ut hvilket lands domstol som er relevant, er: Hvilket lands lov gjelder når vi skal løse tvisten? Dette høres kanskje litt rart ut, men et lands domstol kan faktisk avgjøre en enkeltsak på grunnlag av et annet lands lov. Dette kalles lovkonflikt.

Prinsippet for å avgjøre hvilken lov som gjelder, ligner prinsippene for å avgjøre jurisdiksjon.

Hvert land har sine egne regler for å avgjøre hvilken lov som gjelder. To selskaper kan selv bli enige om hvilket lands regler som skal gjelde.

For EU-land gjelder reglene i Roma 1-forordningen.

 

“Betalingspålegg” og “småkravsprosess” – forenklede rettsprosedyrer.

I de fleste europeiske land finnes det en forenklet prosedyre for ubestridte krav (“betalingspålegg”). Eksistensen av denne prosessen varierer fra land til land. Denne prosedyren er vanligvis enklere, raskere og rimeligere enn ordinære rettssaker.

“Betalingspålegg” er ideelt for inkassosaker i Europa, ettersom dette er ubestridte saker som gjelder et bestemt pengebeløp. Utbredelsen av denne typen prosess varierer imidlertid mellom de europeiske landene.
Europeisk tvangsfullbyrdelsesprosedyre.

Hvis skyldneren fortsatt ikke betaler, til tross for domstolens avgjørelse, må kreditor søke om tvangsfullbyrdelse. Det må han gjøre i det landet der skyldneren har eiendeler.

Dette betyr at myndighetene hjelper kreditor med å inndrive pengene sine fra skyldneren. Dette kan for eksempel innebære tvangsovertakelse av skyldnerens eiendom og salg på auksjon.

Som hovedregel kreves det en dom fra samme land som der tvangsfullbyrdelsen finner sted.

Noen ganger er det mulig å fullbyrde en dom fra et annet land. Dette krever “anerkjennelse” av dommen i landet der den skal fullbyrdes. En dom fra et annet land i Europa kan ofte anerkjennes i et annet europeisk land. Det betyr at en dom fra for eksempel Portugal vanligvis kan fullbyrdes i Tyskland. Regler om dette finnes i Brussel 1-forordningen og Luganokonvensjonen.